Velkommen 2012

Da er nyttårsaften over og hundene overlevde :)
Nå er det tid for lufting av mine to flotte krøllerter ;)

Kontrakt for prøveperiode på Chico

Kontrakt for prøveperiode av hunden Chico, før omplassering

Kontrakten gjelder:

Eier:                                                                   Overtaker:

__________________________________                            ___________________________

Hunden:

_________________________________

Avtalen går ut på en prøveperiode på 3mnd.

Årsaken for at det er 3mnd er fordi vi opplever at Chico kommer tilbake når avtalen er så kort, at hverken "ny eier" eller Chico får tid sammen til å bli godt nok kjent. Vi opplever at mange ser "idyllisk" på de første dagene, men tar seg ikke tid til å innarbeide en rutine når hverdagen kommer,, og blir da litt skremt av "problemene" som er en del av det å ha hund.
Men over tid vil ny eier og Chico få muligheten til å etablere gode rutiner og på den måten bli trygge på hverandre.

Gjensidig oppsigelsestid på 1.mnd.

På tross av at kontrakten går over 3mnd, ønsker vi likevel å ha en minimum oppsigelse av prøvekontrakten på 1.mnd.
Det vil si at ingen av partene kan bryte avtalen før 1.mnd har gått (med unntak av akutt sykdom eller lignende). Dette for å unngå at noen tar lett på å "prøve en hund" og ser på det som enkelt å levere han tilbake igjen. Noe som kommer av nylig erfarte hendelser.

Krav om mål for perioden

I denne 3mnd perioden ønsker jeg at du og Chico skal ha et mål. Hva det skal være er opp til deg! Det jeg tenker er at dere skal ha et felles mål å jobbe mot, i prosessen for å bli kjent. Det kan være inntrening mot apellmerket (lydighet), innlæring av en type spor, et triks ("sitte bamse", "spill død", "rullrundt") eller noe lignende. Målsettingen skal avklares før eller ved overtakelse av hunden for prøvetid

Valgt målsetting:

___________________________________________________________________________

Avtalt møte etter 3.mnd periode:

_Lørdag 14 januar  2012_____(med forbehold om endringer)_________________________

 I slutten av 3mnd perioden skal overtaker  komme til Trondheim sammen med hunden Chico. Det vil da være mulig å få stuss og klipp av Chico. Ved dette møtet skal Overtaker vise hva han/hun har jobbet med sammen med Chico. Det er ikke resultatet som er viktig, men hvordan overtaker og hunden Chico jobber sammen.

 Det vil også bli undertegnet en ny kontraktskrivning/overtakelse av Chico.  Slik at papirene til Chico vil bli registrert på nye eier i NKK.

Avtalen signeres av:

___________________________________________

Dato, sted.             Vivian Johansen Skoglund (eier) 

___________________________________________

Dato, sted.           .................................... (overtaker)

Ved akutt sykdom eller spørsmål i forhold til Chico i perioden kan sendes til:

v.j.skoglund@gmail.com

eller ring: 992 99 663

Vivian J. Skoglund

useriøse og korttenkte mennesker er det værste jeg veit!!

Må bare dele min fortvilelse med noen..
Jeg har i en mnd prøvd å omplassere Chico som jeg for 4år siden hadde i krisehjem i ca 1år. Han er en fantastisk hund som byr på langt mere glede enn slit. Hans største utfordringer er størrelse (76cm) og alder (6år), det ser ut til å skremme unna en del gode hundefolk. Men han har blitt vist MYE interesse hvorav ca 50% har vært bra. Men om jeg feiler eller hva, det vet jeg ikke.. i dag kommer Chico tilbake for 2.gang.. første gangen kom han tilbake fordi katta til de som hadde han på prøve ikke likte Chico, han ble rett og slett livredd... andre gangen var kontraktskriving og alt avtalt og jeg hadde sendt rundt melding til alle interesserte at Chico hadde funnet seg en hjem.  Og lik etter får jeg melding om at de har fått klager fra naboer og kunne ikke ha han.. og klagen gjaldt ikke at Chico bråka, men at de hadde latt han stå på verandaen å titte, hvorav han hadde gitt melding om at det kom folk... dette hadde gjort en nabo oppmerksom på at de hadde hund, uten å ha søkt om det. Vi har sjekka lovverk og vi har foreslått at de kan låne bjeffehalsbånd (IKKE strøm), men nå vil de plutselig ikke ha en hund som må bruke bjeffehalsbånd! HVA?? Chico må jo ikke det, men det var jo for å hjelpe til i en overgangsfase, til ting roa seg i nabolaget.. men neida... Nå er Chico på tur til bake. sikkert like greit for hans skyld, men nå må jeg starte hele prosessen på ny... Jeg er så sint og så lei meg for alle useriøse og korttenkte mennesker som tror det er en enkel sak å skaffe seg hund (eller dyr) og minst like enkelt å kvitte seg med igjen!!! *hjertesukk*

CHICO

Flotte Chico trenger sårt et nytt hjem

Chico er oppdrettet i Sverige og kom til Norge som liten valp. Der flyttet han inn hos en liten familie, som ikke lenge etter skilte lag, og Chico som ble stående midt i mellom måtte finne seg et nytt hjem.
Jeg jobbet på denne tiden på Elverum og ble kjent med Chico gjennom kollega og hun som tok over Chico til sitt eie. Men som travel dame med hest og barn ble Chico en håndfull. Han kunne ingen komandoer og trodde han vare en LITEN valp, som i realiteten nærma seg 40kg.
Chico hoppa og bet etter armer og fikk noe som minnet om skumle løpeføyker, hvor det eneste som gjaldt var å hjemme seg i en krok. Ikke fordi Chico var mannevond, men fordi han ønsket å leke! Og slik hadde de jo lekt med han som liten valp..

Hun som da hadde Chico følte at tiden ikke strakk til og ønsket å omplassere han. Men vi klarte ikke å finne noen som ville ta over en stor hormonell hannhund uten oppdragelse, så avlivning var neste steg.
Heldigvis klarte ikke jeg å la dette skje, så jeg tok Chico med meg da jeg flyttet til Levanger.

Det var mye gråt, sinne og glede med Chico! Han spilte på hele mitt følelsesregister og læringskurven var høy. Vi deltok i treningsgrupper med mål om lydighet, vi gikk kurs i hverdagslydighet, vi var med på sosialiseringskvelder i klubben og fikk hjelp av mange dyktige hundemennesker.

Chico krevde sitt, og når han endelig begynte å fungere så godt at han var mulig å omplassere (ca 1år), så følte jeg tiden var inne. Jeg hadde hest på denne tiden og jobbet langt over 100%.
Prosessen begynte, og mange ringte for å finne ut mer om Chico.
Men i en slik prosess med omplassering er det mange som ikke passer(!), og Chico måtte ikke omplasseres med mindre jeg fant noe bedre enn hva jeg følte jeg kunne tilby han.
Så kom jeg i kontakt med ei virkelig hundedame! Hun hadde hatt riesen tidligere og drev aktivt med huskey og hundekjøring (hobby). Hun var litt "guttejente", som jeg selv og viste hvordan hun ville ha det, og jeg følte dette var riktig!

Chico flyttet til Molde og har på denne tiden utviklet seg til å bli en voksen og fin hund. Han passer med alle hunder, uansett kjønn. Han kan gå løs om han anser deg som "sin", han kan grunnleggende lydighet og gjør alt for en godbit, han går spor så det suser, og selv om det er lenge siden er han lett på plass igjen(!). Chico elsker å trekke, hva enn det måtte være; sykkel, ski, pulk, spark eller bare deg på en joggetur.
Han går pent i bånd, men krever at du er konsekvent uten å være for hard!
han liker ikke å få kjeft og velger da å ikke lystre! Men har du en god, men bestemt tone er han ikke vanskelig å ha med å gjøre.
Han er ikke typen du velger å gå inn i en diskusjon/krangel med, men med godbiter, event. klikker og lek (positiv inntrening) gjør han alt for deg!
Chico  vil gjerne ligge ved bena dine og har en tendens til å fotfølge deg hjemme, men det er fordi han liker å være med deg!
Han har også lett for å bli litt "enmannshund", men er likevell glad i hele familien! :) Men det er jo enklere å forholde seg til en!

Skulle en si noe om Chico som må jobbes med, så er det at han må burtrenes (positivt). Han liker ikke å legge seg i bur, fordi det betyr at menneskene hans skal reise bort e.l. så her må det godstemme og godbit til. Å begynne å "være BESTEMT" funker ikke. Det er bare unødvendig!
Den andre tingen er at Chico har mye energi og vilje til å jobbe, så blir han ikke brukt "maser" han. Det vil si sutrer i forventning om at noe skal skje ;)
Men dette har vært veldig fint når Chico har fått brukt seg! og aller helst via en kombinasjon av hodebry og trim.

For tiden bor Chico sammen med mine to hannhunder i Trondheim og det går strålende! Han er mer en ressurs enn noe annet. Selv om mine unggutter kan bråke og herje er Chico like rolig! Han står bare stille og venter på at de skal roe seg, før han snuser fosiktig tilbake.
Så lenge gutta blir brukt (fysisk eller med hjernebry) så sover de godt når de er inne.
Chico er jo en stor gutt og må brukes. Han er ingen hundegårds -eller stå i bånd hund!! Han vil være en del av familien og reiser hvor enn det måtte være!!

Han er GULL verd!

 

Vakre Chico-gutten <3

Noah's nye regndress

Se så tøff!! ;)

Spesialsøk med gutta

I dag har jeg og Thomas dratt på spesialsøktrening med Noah og Oscar :)

Oscar fikk for første gang prøve plattform og tok det ganske fint. Men litt skummelt å jobbe i høyden med mye folk og rare lyder rundt seg. Hans andre forsøk gikk fint, men tredje gangen ble det litt rot, både hos fører og hos Oscar som begynte å dempe litt.
Etter 3runder på plattform med gutten tenkte jeg å avslutte, men så fikk jeg se fremadsending på rør med leke og tenkte at "dette må være noe for gutten min". Og det var det!
Oscar søkte så det hold og fant leken sin; en liten gummihøne med pip og tråd i enden ;)
Flinke Oscar!
Nå gjelder det å jobbe med å gjøre han trygg i alle settinger, så vurderer bytur neste helg...

 Noah har ikke trent spesialsøk på ei stund han heller, men han hadde virkelig IKKE glemt hva det gikk ut på. Han storma fra bilen og inn på plattform og gikk rett i modus. Var så vidt jeg klarte å henge med ;) Noah gikk første runde med meg og andre runde med Thomas, noe som gikk kjempe fint! Men vi valgte å fortsette på de samme kassene som med Oscar og Noah gikk fra rør til rør, systematisk til han fant ballen sin. Noah elsker sprettballer så denne "leken" var virkelig noe for han. 4 vellykede runder ble det før hvile i bilen.
Siden Noah er litt eldre fikk han en runde til, denne ganger på kasser som var bygd i 3tårn inntil hverandre. Det tok litt tid for Noah, men 3.gangen markerte han gjenntatte ganger på kassa for å få ballen sin. Han begynte å bli sliten, så er veldig fornøyd med gutten min i dag!! :)

Bilder fra hundetreff med gutta mine :)

Første gang med "sitt" & "ligg" trening

Oscar & Noah

Har prøvd å tatt litt bilder av lillegutt i dag, men det er ikke enkelt  når begge gutta gjerne vil være ved bena mine! :)

Noah og Oscar leker fint sammen, men Noah glemmer innimellom at han er mye større og da må de bremses litt. Trener litt på "timeout" som vil si at jeg avbryter leken og da må begge legge seg til de får beskjed om noe annet. Oscar kan ikke stort, så dette ble jo virkelig en trening for han. Og han er virkelig sta altså ;) hehe.. Men med litt om og men ble han også liggende til han fikk "værsegod" som betyr "fri"
Oscar er ikke så ille lydig, men mister ørene litt ute, så i dag har jeg vært på jernia og ordnet en langline som er lett nok for lillegutt. Så nå trenes det avstandskommandoer og alt som hører med hverdagslivet :)
Det morsomme er at Noah som skulle være min treningskompis er langt latere og synes lydighetstrening er noe ordenltig herk. Oscar derimot jobber gjerne for litt god-stemme og godbiter! :)) Kanskje han blir stjerna mi når alt kommer til alt?! ;)

Noah

Gutta trener på "timeout"

Noah smiler :)

Oscar trener "sitt"

Lillegutten min

Dag 2 med Oscar

I dag våknet jeg litt over seks, av en valp som var dotreng. Opp med seg og på med joggis, tøfler og ut med seg. Det vises gost at det begynner å blir høst, for det er enda litt mørkt på denne tiden og gradestokken viser knapt 8grader.. brr!!
Litt avsporing her, men etter Oscars dobesøk sto jeg likesågodt opp og lagde frokost til min bedre halvdel, mens han lufta Noah. Holder dem adskilt på morgenturen slik at Noah skal få litt tid for seg selv på morgenen :)
Frokosten fikk de side om side og Oscar ble igjen luftet siden han enda ikke er helt husren.
Så ble det burtrening.
Jeg har et mål om at Oscar skal kunne ligge i buret når jeg måtte ønske, til ulike tider også når vi er tilstedet i huset. Og siden jeg har hatt arbeidsgruppa her hjemme har gutta bytta på å ligge i bur og å være ute.

Oscar har i dag trent på "legg seg" som i ligg på teppet ditt og vær i ro, han har begynt å få forståelse for sitt og ligg, at det er noe med rompa i bakken osv. Kjempe flink! Han har mange løsninger og jobber iherdig for å finne frem til det jeg ønsker. GØY! :)

Til sist ble det kveldstur med begge gutta, kjempe koselig!!

Her er et bildet tatt fra formiddagsluftinga :

Familieforøkelse

På lørdag satt jeg inne på finn.no som vanlig å kikka på hunder. Men denne gangen var det et lite svart nøste som dukka opp på skjermen, og fanget min interesse.
Thomas har jo sagt lenge at det blir ingen hund nr.2 før vi flytter i eget hus og har litt mer hage, men jeg kunne ikke la være å vise han denne vesle krabaten.
Etter mye snakk sa Thomas at vi kunne dra å se på han, men bare for å se om det var aktuelt å skaffe en dvergpuddel en gang i fremtiden.
Søndag tok vi ferga over til Vanvikan for å hilse på Oscar, som straks satte i gang med å sjarmere Thomas.
Det var som om han viste hvem han måtte jobbe med for å få flytte hjem til oss ;)
Og ja, Thomas ble sjarmert!! Etter ca 4timer hadde vi sett Oscar i ulike situasjoer og lært å kjenne han gjennom hans matmor. Han og Noah fikk også hilse på hverandre.
Avtalen ble til slutt at jeg og Thomas skulle hjem å snakke om det og at det skulle komme noen andre å se på Oscar dagen etter..
Jeg hadde jo aldri trodd at Thomas ville si ja, og aller minst være den som nesten var mest ivrig med å få Oscar hjem til oss!! Wow!! måtte gjenntatte ganger spørre om han mente det, og det gjorde han. Mandag kom og kl. 18.30 henta jeg lillegutten vår hjem :)

Oscar er en 7mnd gammel dvergpuddel, en 2kg utgave av Noah ;))
Han er en kjempe gladgut, utrolig nysgjerrig og utforskende, men på samme tid viser en fornuft når han oppsøker nye ting. Han vil veldig gjerne ligge i fanget, og det får han - innimellom. Men han er en hund på lik linje med Noah, så plassen hans er på gulvet. Oscar er liten og nett og vil gjerne løpe inne, så treningen er allerede i gang og mye kommer til å skje fremover. Spennende!

Asfaltspor

I dag har jeg drevet med nyinnlæring av asfaltspor med Noah.
De fire første sporene var godbitspor (2m. m/godbiter 6-8skritt uten, så nye 2m. m/gobiter osv), og allerede etter spor nr.2 gikk det veldig bra!
Spor nr. 4 som var gått ut av min mor gikk helt smertefritt,
så det neste sporet ble gått ut mens Noah så det, UTEN godbiter.
Mens figurantenn gikk siste del av sporet satte jeg Noah i bilen, slik at han ikke skulle se at hun kom tilbake. Hun tok så med seg leker og gikk tilbake til mål (uten å gå inn i sporet).
Så tok jeg ut Noah og gav han "smelleren" (figurantens klessplagg som jeg hadde i en pose for ikke å lage forstyrrelser på lukten), og satte han på sporet.
Han ble litt frustrert til å begynne med, mye pga fører feil(!) men så satte han nesa mot bakken og jaggu fant han ikke figuranten og ble voldsomt belønnet med lek. GØY!! :D
Flinke hunden min!
Må nevnes at under sporgangen gikk det en hund forbi, Noah (som ofte utagerer mot andre hunder) kikka opp, hoppa til og slengte ut noen bjeff, før han fortsatte jobben sin. *jippi* Noah er nok ingen lydighetshund, men brukshund --> Absolutt!! :))

Når sjokket begynner å legge seg..

Jeg kom i går hjem fra jobb, litt før 13.30 og hadde akkurat skrudd på TV og skulle til å sjekke Tour the France da jeg oppdaget at alle kanalene var oppført med nyheter.. På facebook sto det noe om bombing.. Og med et behov for å vite hva som hadde skjedd satte jeg meg ned litt før fem, for å følge med nyhetene.
Sjokkbølge, på sjokkbølge slo innover;
bombe, 2 døde, 10 skadd, 5 døde, 15 skadd.. så kom det nyheter om skyting på utøya, hvor det skulle være ca 700ungdommer på sommerleier.. Det tok lang tid å få noen døødstall å forholde seg til, men klokken 01.00 hadde jeg behov for å skru av nyhetene og finne senga..
Jeg gikk å la meg i viten om totalt 17 døde... og våknet til en telefon om at 70 var drept.. Jeg trodde det ikke, så løp opp å satte på nyhetene; 80 drept på Utøya. ÅTTI?!?! Jeg kunne ikke tro det, det var uvirkelig, utenkelig at noen kunne drepe så mange ungdommer med kaldt blod.

Nå sitter jeg igjen klistret forann TV-skjermen, etter en dag på jobb. En dag hvor jeg har gjort det jeg har måttet gjøre, men ikke helt kjent meg tilstede i det jeg har gjort...
Jeg har hatt klumpen i halsen siden i går kveld, og har mang en gang vært blank på øynene.. og det på tross av at jeg foreløpig ikke har noen direkte forbindelse med de døde eller skadede..

Det er mitt land, vårt lille land! som opplever denne krisen! MITT og VÅRT land, det er sånn jeg kjenner det! Jeg deler sorgen med mine landsmenn, og kjenner at min tilhørighet ikke har blitt svekket, heller tvert om!!

Det har kjentes håpløst å bare skulle sittet å sett på, og på en absurd måte skulle jeg ønske jeg var nærmere. Ikke fordi jeg ønsker på noen som helst måte å oppleve det som har skjedd noe nærmere på kroppen, men fordi jeg gjerne skulle bidratt.
Jeg tenker vi er mange som kjenner det slik (?!), at om vi hadde kunnet bidra, så hadde det ikke kjentes så tungt. Det hadde ikke blitt lettere heller! Men det å kunne bidra, hjelpe og være tilstedet gir en god følelse, spesielt når det er hjelpesløsheten for oss "utenforstående" som øker smerten slik at den nesten er uholdbar.

Noen bilder fra sommeren

Jeg og Noah klar for Snøhetta (Hjerkinn)

Telt-husmora... ;)

Kjekkasen min

Noah og min bestevenninnes Lascar (tervuren)

midtsommer

Jeg kan knaptnok huske at våren var innom, og enda mindre fatte at vi er over halvveis gjennom sommeren.
Tenk at det er midten av juli og at agust venter, rett rundt hjørnet...

Jeg og Noah har likevell fått tid til å oppleve litt. Både sammen og litt hver for oss.

For å nevne noe;

min fars 50årsdag, hvor jeg og min samboer fløy inn (ikke med noe privatfly altså..) på overraskelsesbesøk. Veldig gøy!! :D
Vi fikk også noen nydelige soldager hvor vi fikk kjørt vanntube, prøvd vannski, bada, fiska (fikk bl.a. ål!), kjørt farfar sin store stolthet av en cabin cruiser, sett Meløy bade i solskinn og opplevd mer på 3 døgn enn jeg trodde var mulig. Hææærlig!!
Desverre fikk ikke Noah vært med. Syntes det ble både dyrt, tungvint og slitsomt for Noah å bli med på så lang reise for så kort tur. Så han fikk være sammen med min gode venninne og hennes to hunder, som er Noah's bestekompiser! Tror det ble en vinn-vinn situasjon! ;)

f.v: Camilla (kusine), Madelen (kusine), Isak (nevø), Meg, Sandra (søster), barnevakten og Alexander (nevø)

Ellers har Noah vært med på løpeturer og fjellturer. Bl.annet min og Noah's aller første fjelltur med overnatting i telt helt alene i Trollheimen!
Det var en kjempe opplevelse som fikk meg til å virkelig nyte livet som hundeeier!! For Noah er uredd, livsglad og en hærlig natursjel som er med på alt. det være seg hengebruer, vassing i elv og myr, klatrings som innebærer at jeg må tidevis hjelpe han over store hull og berg.. nei, han er virkelig verd sin vekt i gull!! :)

Men klokka er mange og tiden flyr som vanlig, men skal prøve å skrive litt oftere!! :)

Tiden flyr...

Det gjør den virkelig!

I den siste tiden har jeg vært og er i praksis på et botiltak for godt voksne psykisk utviklingshemmede, og trives veldig godt med det :)
Det skal nevnes at jeg det er uvant og gå dag og aftenvakt om hverandre og kjenner at jeg savner litt A4-livet ved å gå skole ;) Men har vært utrolig heldig med praksisplassen! Det er en kjempe gjeng, både de som jobber der og beboerne selv!
Enda bedre er det at jeg har fått sommerjobb der.

Bildet over er av mitt fantastiske tantebarn; Brage-gutten, er tante sin store stolthet! :D
Jeg la det med fordi det får meg til og smile, på samme tid som barn er best på å vise at tiden går fort. Snart er lille gullet 1år og jeg husker dagen jeg holdt han for første gang, som om det var i går!!

NOAH utvikler seg også. Hverdagslydigheten går stadig bedre, selv om jeg savner en god innkalling og gjerne skulle vært foruten utaggering mot andre hunder!! Men han er roligere og gjør lite galt her hjemme! Han har også sluttet å bli "gal" på sykklister og må ikke på død og liv hoppe på alle mennesker vi passerer ;)
Utenom det går vi på apellmerke kurs. Noah blir stadig flinkere, men vi har en lang vei å gå i forhold til forstyrrelser. Nyinnlæring inne går raskt! Men generealiseringen tar tid med denne gutten. Men vi kan jo bare bli bedre!! ;)


Skal komme med litt mer bilder og info etterhvert. Har brukt mye tid på praksis/jobb, Noah og trening (meg selv) og har hatt lite overskudd til å ta bilder og skrive blogg. Men det kommer!! :)

OBS: må bare legge ut bilder av krona jeg laga i melis;

VÅR 2011

Noen bilder fra lufteturen vår i dag :)

Gå/ake-tur i Estenstadmarka

I dag har jeg og min klassevenninne vært og gått til Estenstadhytta og så rendt ned på akebrett igjen, til Noah's store glede!
Han bråker litt til å begynne med "må stoppe oss", men så får han fart på labbene og spretter i vill glede side om side med meg på akebrettet! :) Hærlige gutten min liller nå som et slakt her hjemme på stuegulvet ;)

Vingle "Vivian"

Tror jeg er navnet mitt om dagen..
Å skulle søke skole handlet i første omgang om å skulle jobbe innen helse og omsorg. Det var ingenting annet som gjaldt, helt siden jeg var 15år gammel. Jeg drømte om Forsvaret, men trodde aldri helt på drømmen min... Så jeg skulle bli barnevernsped.,sosionom, vernepleier eller sykepleier. For meg var på en måte kursen staket ut. Så begynte jeg på vernepleier høsten 2010, ca 8mnd siden nå..
Studiet virket helt riktig for meg den første tiden! Vi lærte mye generelt, pedagogik, samfunnsrelatert, etikk, kommunikasjon osv. Masse som vi kan benytte oss av i mange yrker. Jeg digga å være student, og gjør det fortsatt! Men jeg gleder meg ikke lenger til praksis, jeg finner ikke gleden i å lære om psykisk utviklingshemning og jeg klarer ikke å se at jeg vil jobbe for kommunen i botiltak/felleskap, institusjoner eller hjemmetjenesten i 1, 2 eller flere år etter endt utdanning. Og det er det de fleste av oss må. Vi må kjempe veien vår inn i skolen, fengsler, barnevern osv. fordi 70% av 99studenter som går førsteåret på vernepleier her på HiST ønsker alle å jobbe innen de sistenevnte katergoriene. Få vil jobbe med det utdanningen er vinklet mot.. og da sier det seg selv at det vil bli en kamp om de "gode" stillingene...
Jeg vet ikke om jeg vil være en del av det. Å jobbe for mennesker jeg i utgangspunktet ikke ønsker å jobbe for i lengre tid, føles feil! Å være i samspill med mennesker krever noe fra begge parter og hvis "halve meg" ikke ønsker å være der, hvor godt blir samspillet da? Hvor god jobb klarer jeg å gjøre for å lette hverdagen til disse menneskene?

Jeg føler meg kynisk og trist når jeg som anser meg selv å være en omsorgsperson, ikke klarer å finne gleden i å jobbe med disse menneskene. Som faglig korrekt kalles tjenestemottakere.
De er våre likesinnede og fortjener å bli satt pris på og tatt hensyn til i den situasjonen de er i...!

Så hva er nytt?
 Jeg har søkt PHS - Politihøgskolen, men det er jo ikke nytt?!

Hadde egentlig søkt sykepleier, men har funnet ut at jeg ikke vil det likevel.. Mye fordi sykepleier og vernepleier jobber med mange av de samme menneskegruppene, så det vil bli å forflytte problemet. Det vil si, det hadde vært veldig spennende å bli akuttsykepleier eller psykriatrisk sykepleier, men det er jo vidreutdanning det også. Vidreutdanner jeg meg som vernepleier kan jeg også gjøre mye spennende, så da velger jeg heller å fortsette enn å "hoppe over" på sykepleier.

I dag la jeg til idretshøgskolen i søknaden min, det hadde vært veldig spennende å jobbe med helse på den måten og det er mange muligheter også her. Er veldig inspirert av PT'n min (personligtrener), så dette er veldig nytt. Men samtidig er det ikke langt fra helse, det er ikke så langt fra politi eller forsvarets gode sider heller. Det vil gi meg en aktiv hverdag, muligheten til å jobbe med mennesker på mange nivå, jobbe opp i mot god helse og sunn livsstil -->god fysikk.. dette er på mange måter fellesnevnere for politi og forsvaret og denne type utdanning. Men det er enda tid for å endre og stokke om. men liker tanken :)

Men, det er enda noen mnd å vingle litt på, jeg får bare nyte å drømme meg bort, planlegge og friheten til å selv få vege og bestemme hva høsten vil bringe :)

Hundetreff 4 -søndag 20.mars :)

"ikke stikk av da..."

Noah leker med Leo (boxer) og den lille vil være med

Størrelse betyr ingenting...

Noah i farta.

Prøver å fange en snøball..

"hei hei"

Det ble ikke tatt mange bilder i dag og de få som ble tatt ble ikke særlig bra, så da ble det bare noen få som ble lagt ut i dag :)
Har noen flere også, men får se om de kommer ut etterhvert?!
Nå skal jeg nyte søndagen med litt ryddning og eksamensforberedelser...
Ønsker alle en flott søndag! :)