fremtidsplaner

Det begynner å bli på tide å planlegge fremtiden nok en gang.
Hver er det muligheter for å stake seg ut ny kurs og det er mange rettninger å ta av.
Jeg spør meg selv, har jeg tatt det riktige valget og magen min vrir seg litt når jeg kjenner at jeg ikke lenger føler meg sikker.
Når jeg først innså at vernepleier ikke var riktig for meg ble jeg veldig overrasket og tenkte at det sikkert bare var "kaldeføtter"...
Men magefølelsen har ofte veldig rett og da tenker jeg at det ikke er ett år som er bortkastet, men et år som har gitt meg lærdom nok til å se at jeg må endre litt på stivalget.

Noen av ønskene som står høyest på listen er;
sykepleier og politihøyskolen.
Forsvaret er egentlig alltid på topp, men det er opptak og høye krav og da kommer usikkerheten inn; kan jeg klare det?
så da har jeg valgt å satse på HV-Heimevernet, forhåpentligvis som hundefører eller vognfører i sanitetstroppen. Opptaket er i uke 13... *spennende*

Ellers er det mange valg å ta i forhold til Noah.
Vi satser nå på å få inn grunnlydigheten, for det er viktig uansett gren, og siden han er inne i en spøkelsesperiode tar vi ting litt med ro. Vi trener veldig lystbetont og koser oss med alle de positive tingene som skjer i hverdagen.
Noah har bl.a. blitt MYE bedre i møte med mennesker og dyr, i hovedsak hunder. Fra å bli "vill og gal" med masse lyd som for fremmede kanskje høres ut som aggressivitet, bjeffer han nå litt, får et "nei" gir meg kontakt og får ros og belønning. Han kan gjerne gjennta denne oppførselen for å "sjekke om det vardet jeg mente".
Men det er gøy å se endringen!! :)
Noah har også så godt som sluttet å trekke i båndet og virker MYE tryggere ute enn han har gjort på ei stund. Da jeg grua meg til å gå tur ble også han værre, naturlig nok...
Det er deilig å kjenne at vi begynner å forstå hverandre litt igjen og Noah kan være litt mer løs uten at jeg kjenner at jeg mister kontrollen.
Da løper han som en gal og er i en evig gledesrus, men kommer innom og gir meg kontakt for å få litt ros og innimellom bellønning.
På sognalet "her" eller hundefløyte stopper han opp, hiver seg rundt, titter på meg i et halvt sekund før han kommer i full fart! Og jeg, ja jeg smiler fra øre til øre!!

Endelig, Endelig er vi på samme bølgelengde og jeg finner igjen den intense gleden av samspill med denne hærlige krabaten --> Min Noah!

Privatundervisning

I helga var jeg på Levanger sammen med min gode venninne Linn for å få privatundervisning av hennes oppdretter; Merethe Boneng som driver oppdrett av tervuren og jack russell terrier, samt hundeskole.

Det er lite kurs i omløp og jeg føler at jeg og Noah til tider ikke har vært helt på nett under trening. Jeg har ikke helt følt meg trygg på hvor jeg har han i treningssammenheng og har også vært veldig usikker på meg selv som hundetrener. Men med et "lite spark bak" begynner vi å finne glien igjen.

Først og fremst har jeg forstått at jeg hjelper Noah for mye, han blir for lite selvstendig i lydighetstreningen, så her måtte matmor begynne å tenke annerledes.
Har begynt å trene inn "stå", noe som går strålende! Vi har gått noen steg tilbake på "dekk" så nå begynner den å bli fin igjen :) og til slutt, den berømte "på-plass" som jeg trodde begynte å sitte, den har vi måttet gått noen steg tilbake for så å la Noah finne frem til svaret selv. Dette har vært vanskelig for oss begge fordi jeg mangler tolmod og Noah som er vant til å få mye hjelp tilbyr all verdens adferd og blir temmelig sliten.
Han sover nesten hele tiden! :)
Til gjengelg har jeg fått en roligere hund og jeg begynner å bli mye tryggere og fortsetter å jobbe med alle de tingene som ble nevnt og tipset om i helgen!

Men noen myter er avlivet. Noah er absolutt en arbeidshund og har masse lyst og energi til å jobbe sammen med meg :) Endelig er vi på helt på hverandres nett!

Bortgang i familien

Min familie på min fars side er en stor familie med godt samhold.
Farmor holder styr på både 3,4 og 5meninger og sørger for at vi alle kjenner vår slekt.
Hun er bindeleddet i vår familie og hun kler sangen "optimist" av Jan Teigen...
I går da jeg snakket med henne hørte jeg sorgen i den ellers så glade stemmen, da hun fortalte meg at min fars og mine onklers søskenbarn, Jan hadde gått bort. Jan var en mann av farmors hjerte, han var sprudlende, omgjengelig, omtenksom og en menneskekjenner. Han var toastmaster i både min fars bryllup og min onkels, og det sier mye om han som person.
Selv husker jeg han godt, og jeg følte alltid at han brydde seg like mye om meg og mine søsken som han brydde seg om sine egne onkelbarn.

Jeg viste jo at han snart måtte gi opp kampen, Jan hadde fått levd på "overtid" lenge, men det tror jeg er på grunn av hans glede over livet og hans optimise gjennom hele sykeleiet.

Hvil i Fred Jan,
ditt minne vil vare evig.

Varme tanker går til familie og venner av Jan

Snart feirer min farmor 70år...

Og i den anledning har jeg skrevet en sang i samarbeid med søstra mi Sølvi og mitt søskenbarn Camilla.
Valgte å bruke melodien fra "Tir' Na Noir" og teksten den kommer her:

I dag vi feirer farmors 70-årsdag
Vi er samla her i familie lag
På ei hytte i en svensk liten by
Har vi krøpet inn her for ly

Du e go - du e fin -  du e det beste vi har
E det nå vi vil - e du alltid så klar

(Refreng) For i Breivika
Vi samles hos deg
Du er der
Du blir aldri lei

Tenk nå positivt, det er farmor sitt ord
Det er her vi barna, både vokser og gror
Med sild og skrei, du går aldri lei
Vi burde lære noe av deg

Du e sunn - Du e frisk - & du leve på fisk
Hvis vi ønske å slipp - må vi prøv på å smisk

(Refreng) For i Breivika
Vi samles hos deg
Du er der
Du blir aldri lei

For natur og fjell - Det minner om deg
Du deler av din erfaring så brei
Sår er ingen hindring - For plaster du har
Da vi var små - Du stelte og bar

Omsorg og humor på farmor sitt fang
Vi står her i dag & vi deler vår sang

(Refreng) For i Breivika
Vi samles hos deg
Du er der
Du blir aldri lei

Sangen skal synges sammen med alle mine søskenbarn på skiferie med hele familien i mars :) Vi gleder oss!!