fremtidsplaner

Det begynner å bli på tide å planlegge fremtiden nok en gang.
Hver er det muligheter for å stake seg ut ny kurs og det er mange rettninger å ta av.
Jeg spør meg selv, har jeg tatt det riktige valget og magen min vrir seg litt når jeg kjenner at jeg ikke lenger føler meg sikker.
Når jeg først innså at vernepleier ikke var riktig for meg ble jeg veldig overrasket og tenkte at det sikkert bare var "kaldeføtter"...
Men magefølelsen har ofte veldig rett og da tenker jeg at det ikke er ett år som er bortkastet, men et år som har gitt meg lærdom nok til å se at jeg må endre litt på stivalget.

Noen av ønskene som står høyest på listen er;
sykepleier og politihøyskolen.
Forsvaret er egentlig alltid på topp, men det er opptak og høye krav og da kommer usikkerheten inn; kan jeg klare det?
så da har jeg valgt å satse på HV-Heimevernet, forhåpentligvis som hundefører eller vognfører i sanitetstroppen. Opptaket er i uke 13... *spennende*

Ellers er det mange valg å ta i forhold til Noah.
Vi satser nå på å få inn grunnlydigheten, for det er viktig uansett gren, og siden han er inne i en spøkelsesperiode tar vi ting litt med ro. Vi trener veldig lystbetont og koser oss med alle de positive tingene som skjer i hverdagen.
Noah har bl.a. blitt MYE bedre i møte med mennesker og dyr, i hovedsak hunder. Fra å bli "vill og gal" med masse lyd som for fremmede kanskje høres ut som aggressivitet, bjeffer han nå litt, får et "nei" gir meg kontakt og får ros og belønning. Han kan gjerne gjennta denne oppførselen for å "sjekke om det vardet jeg mente".
Men det er gøy å se endringen!! :)
Noah har også så godt som sluttet å trekke i båndet og virker MYE tryggere ute enn han har gjort på ei stund. Da jeg grua meg til å gå tur ble også han værre, naturlig nok...
Det er deilig å kjenne at vi begynner å forstå hverandre litt igjen og Noah kan være litt mer løs uten at jeg kjenner at jeg mister kontrollen.
Da løper han som en gal og er i en evig gledesrus, men kommer innom og gir meg kontakt for å få litt ros og innimellom bellønning.
På sognalet "her" eller hundefløyte stopper han opp, hiver seg rundt, titter på meg i et halvt sekund før han kommer i full fart! Og jeg, ja jeg smiler fra øre til øre!!

Endelig, Endelig er vi på samme bølgelengde og jeg finner igjen den intense gleden av samspill med denne hærlige krabaten --> Min Noah!