tirsdag 29. mars 2011

Vingle "Vivian"

Tror jeg er navnet mitt om dagen..
Å skulle søke skole handlet i første omgang om å skulle jobbe innen helse og omsorg. Det var ingenting annet som gjaldt, helt siden jeg var 15år gammel. Jeg drømte om Forsvaret, men trodde aldri helt på drømmen min... Så jeg skulle bli barnevernsped.,sosionom, vernepleier eller sykepleier. For meg var på en måte kursen staket ut. Så begynte jeg på vernepleier høsten 2010, ca 8mnd siden nå..
Studiet virket helt riktig for meg den første tiden! Vi lærte mye generelt, pedagogik, samfunnsrelatert, etikk, kommunikasjon osv. Masse som vi kan benytte oss av i mange yrker. Jeg digga å være student, og gjør det fortsatt! Men jeg gleder meg ikke lenger til praksis, jeg finner ikke gleden i å lære om psykisk utviklingshemning og jeg klarer ikke å se at jeg vil jobbe for kommunen i botiltak/felleskap, institusjoner eller hjemmetjenesten i 1, 2 eller flere år etter endt utdanning. Og det er det de fleste av oss må. Vi må kjempe veien vår inn i skolen, fengsler, barnevern osv. fordi 70% av 99studenter som går førsteåret på vernepleier her på HiST ønsker alle å jobbe innen de sistenevnte katergoriene. Få vil jobbe med det utdanningen er vinklet mot.. og da sier det seg selv at det vil bli en kamp om de "gode" stillingene...
Jeg vet ikke om jeg vil være en del av det. Å jobbe for mennesker jeg i utgangspunktet ikke ønsker å jobbe for i lengre tid, føles feil! Å være i samspill med mennesker krever noe fra begge parter og hvis "halve meg" ikke ønsker å være der, hvor godt blir samspillet da? Hvor god jobb klarer jeg å gjøre for å lette hverdagen til disse menneskene?

Jeg føler meg kynisk og trist når jeg som anser meg selv å være en omsorgsperson, ikke klarer å finne gleden i å jobbe med disse menneskene. Som faglig korrekt kalles tjenestemottakere.
De er våre likesinnede og fortjener å bli satt pris på og tatt hensyn til i den situasjonen de er i...!




Så hva er nytt?
 Jeg har søkt PHS - Politihøgskolen, men det er jo ikke nytt?!
Hadde egentlig søkt sykepleier, men har funnet ut at jeg ikke vil det likevel.. Mye fordi sykepleier og vernepleier jobber med mange av de samme menneskegruppene, så det vil bli å forflytte problemet. Det vil si, det hadde vært veldig spennende å bli akuttsykepleier eller psykriatrisk sykepleier, men det er jo vidreutdanning det også. Vidreutdanner jeg meg som vernepleier kan jeg også gjøre mye spennende, så da velger jeg heller å fortsette enn å "hoppe over" på sykepleier.
I dag la jeg til idretshøgskolen i søknaden min, det hadde vært veldig spennende å jobbe med helse på den måten og det er mange muligheter også her. Er veldig inspirert av PT'n min (personligtrener), så dette er veldig nytt. Men samtidig er det ikke langt fra helse, det er ikke så langt fra politi eller forsvarets gode sider heller. Det vil gi meg en aktiv hverdag, muligheten til å jobbe med mennesker på mange nivå, jobbe opp i mot god helse og sunn livsstil -->god fysikk.. dette er på mange måter fellesnevnere for politi og forsvaret og denne type utdanning. Men det er enda tid for å endre og stokke om. men liker tanken :)

Men, det er enda noen mnd å vingle litt på, jeg får bare nyte å drømme meg bort, planlegge og friheten til å selv få vege og bestemme hva høsten vil bringe :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar