v

Satt å kikka på bildene vi akkurat la inn på Pc'n og der fant jeg bilder fra den første uka sammen med Leo.
Tenker på hvor redd han var oss da han kom, meg ble han fort vant til, men Thomas var mye borte så det tok dem en uke før de var bestiser.
Det var deilig når han etterhvert begynte å oppsøke oss mer og mer, ville leke og ligge i fanget :)
Men han var så utrolig redd fremmede! så redd at han stakk av og lot seg ikke "fange" før lenge etter at den/de fremmede var borte.
Dette var noe jeg syntes var tungt og fremskrittene var små til å begynne med...
Da diskusjonen kom om vi skulle beholde lillegutt var jeg forttsatt usikker, det ville jo bli mye jobb...
Men Thomas hadde ikke ett snev av tvil i seg, han ville ha Leo og dermed var det gjort. Thomas ble hundeeiere for første gang.
Siden jeg hadde bestillt meg valp ble Leo Thomas sin hund og den kommende valpen min :D
Og det, DET er forandringer fra min kjære som i utgangspunktet ikke ville ha hund i det hele tatt ;P kjent uttrykk; " mannen er overhodet i familien, men kvinnen er halsen.. og den styrer hodet dit den vil".... ;)

åh, lett å snakke seg bort...
Hadde jo egentlig veldig lyst å dele med dere hvor utrolig fort det har gått fremover med Leo.
Nå, etter 7 uker har Leo begynt å møte mennesker emd løftet hale, han kan være nær oss med fremmede i rundt og han snuser og hilser på folk kort tid etter at de har møttes :D
For en forandring, jeg blir bare mer og mer overrasket for hver dag som går!!
Hærlige hunden!

OBS: bildene er tatt på jobben til Thomas hvor vi 3var å lekte da været var som værst ute ;)